Førsteinntrykket av Rio de Janeiro er noklitt skuffende for mange. Det var det for oss..
Slitte bygninger, tagging og forsøpling er faktisk det som møter deg hele veien inn til byen fra flyplassen i utkanten..
Etter ca 45 min busstur, var vi rundt Rios sentrum. Byen er delt inn i ulike bydeler, og vi var på vei vil Ace hostel i Botafogo. Etter en kvikk titt på hostels.com, var det denne vi falt for, selv om de fleste velger å bo i Copacabana bydel.
Prisen er overraskende stiv i Brasil for overnatting, nærmere 300,- pr. natt på dobbeltrom hostelstyle. Å shit man, jeg husker ennå den første natta.. Et lite rom, med køyeseng (og dette skulle være et dobbeltrom) og et hinsides bråkete luftanlegg.
BRRRRRZZZZZZ!!! Hellige Moses, for en lyd!! Legg ørene inntil motoren på en traktor og be han starte den opp.. da nærmer vi oss..
Så når rommet i tillegg seriøst ikke var vinduer og er laget av mur, blir valget svett i hjel om natten eller stapp sokker i øra og håp du får sove.. Vi endte opp her i 2 uker. Heldigvis på et annet rom. Litt bedre. Nå var det faktisk en dobbeltseng.. men hver natt sto Jon Idir opp for å slå av og på luftanlegget, for det hadde kun en innstilling, og det var bikkjekaldt. Etter 4 måneder på tur hadde vi lagt igjen de høye kravene for lengst, men det er faktisk en mellomting mellom 6 og 36 grader om natta..
Med metroen rett ved hostellet og 2 stasjoner til de kjente strendene Copacabana og Ipanema, var veien aldri lang. Vi tok med oss solkremen, badehåndkle og la oss ned. Den store forskjellen mellom de kjente strendene er det ikke. De lokale foretrekker Ipanema, for den er litt mindre og mindre turistifisert, men alt i alt, var det veldig hipp som happ for oss.. Du fant det samme på dem begge.. Det vil si lettkledde damer i g-streng og minibikini, samt veltrente gutter i frekke små speedos. Så her er det noe for hele familien.
Brasilianerne er ekstremt kroppsfokuserte, og hele dagen lang kunne du se folk som trente langs straden. Utrolig kult er det at de har satt opp enkle treningsstativ langs stranden, så alle og enhver kan når som helst pumpe litt i sin frekke badebukse og bare overkropp. Idir lot selvfølgelig ikke det gå fra seg, muligheten til å opptre superharry når det er akseptert. Så med en frekk joggetur langs stranden, var det deretter kroppshev i alle vinkler på stranda på Copacabana.. Enhver manns drøm.. i oppfyllelse..
Ellers også utenom strendene har Rio en del å by på. Vi valgte å dra på en gruppetur "Rio in one day" for å se det meste. Jesusstatuen, Maracaña stadion, sukkertoppen og karnevalgata. Det er bare å si med en gang at den 38 tonn tunge Jesusstatuen på en fjelltopp i Rio, er fantastisk plassert. Med utsikt over hele byen, og majestetisk opplyst i kveldsmørket, var det ikke vanskelig å se at nettopp denne severdigheten er en av verdens syv underverker. Uheldig nok var den selvfølgelig under oppussing når vi var der! :O(
Ellers tok vi den kjente taubanen opp til sukkertoppen. Herfra kan d få utsikt over hele Rio by. Det som sjarmerte oss mest var de bittesmå hårete apene som holdt til oppå fjellt. Så nydelige!!
Vi var og på karnevalgata, hvor det berømte karnevalet tar sted hvert på i februar. Vi fikk sett kostymene og jammen fikk vi og kledd oss i kostymene og kjent sambafoten bevege seg. Så det var rett ut på karnevalgata i fullt kostyme, og knipse de obligatoriske bildene av det hele.. Moro var det, og jammen føler vi nok begge at vi var en del av karnevalet. Sonia med talentfulle bevegelser, Idir med hjemmebrente moves..
Et besøk i favelaen var og noe Jon Idir gledet seg til Favelaen, slummen i Rio er vel beryktet. Ulike filmer er og laget om det, med utrolig tragiske scener som en fellesfaktor, med våpen, voldtekt, narkotika og mord. Så litt mot sin vilje ble Sonia med på guidet gruppetur. Og for en gruppe! Guiden kom en time for sent til hostellet vårt for å hente oss, og jammen var det ingen andre heller! Det var kun Sonia og Jon Idir på tur, med en guide som selv bodde i favelaen.. Så vi følte oss litt utsatt der vi var, to lam som frivillig dro nærmere og nærmere løvens hule..
Det finnes faktisk så mange som over 750 favelaer i Rio. 750 favelaer..! En favela er egentlig et område hvor de fattige i byen bor. Det oppsto på bakgrunn av at arbeiderne bodde langt utenfor byen og pendlet lange avstander hver dag for å kunne arbeide. Det de gjorde var å slå seg ned sammen i utkantstrøk av byen, hvor den rikere befolkningen ikke anså det som attraktivt. Her satt de opp svært enkle hus, i den grad de hadde penger til det, og myndighetene rev også favelaene med jevne mellomrom, siden de ikke hadde eierrett.
Ved pavebesøk i 1984, spurte favelaens befolkning om pavens hjelp, og det fikk de. Fra den dag ble det lovfestet at de områdene favelaene sto på da, skulle rettslig tilhøre de, og ikke mer bli revet. Men de kan heller ikke bygge nytt og utvide området sitt. På bakgrunn av nettopp dette vokser husene i favelaene sammen, for alle bygger ut i høyden der de kan for å skape plass uten å bryte lovbudet. Så derfor kan du på Ipanema beach, se Sheridon 5***** stjerners hotell vegg i vegg med en favela..
Det var veldig interessant å få omvisning og høre bakgrunnen for favelaene i Rio. Alt i alt er de nok veldig farlige, særlig hvis du utfordrer deres normer og levesett, men samtidig skal det sies at her bor det vanlige mennesker akkurat som deg og meg..
Totalt sett var Rio en forholdsvis spennende by. Det er mye og se, det er eksotisk, og byen møter virkelig stranden her, med høye bygninger rett ved strandkanten. Samtidig er Rio og Brasil fortsatt et land som har langt igjen til en trygg hverdag for alle. Minnene som også sitter igjen ved siden av strender og palmer, er en kvinne, som ikke eide noe som helst. Vi så henne lå utenfor et kjøpesenter inntil en vegg, og prøvde å sove. Det eneste hun hadde på seg var en tom potetsekk som hun brukte som klær. Vi trodde det først var en mann, med det grove utseende. Men når vi frivillig gikk nærmere og gav henne litt penger, var det en kvinnestemme som takket..
I takt med at klokken tikket nærmere avreise og hjem, økte hjemlengselen. Så Rio, som siste stopp ble litt preget av nettopp det. Vi ville hjem. Så etter å ha sett det vi ville se, var det mange krefter som gikk med til å ordne flyreise hjem.. Heldigvis ble vi igjen vist nåde over, ved at ikke engang askeskyen over Europa eller et stengt reisekontor med kontroll på billettene våre stoppet oss.. Så kvelden 16. mai var vi tilbake på norsk jord etter et 4 1/2 måneds eventyr i fremmede land..
