mandag 8. mars 2010
Kuala Lumpur
Det forste som moter oss er taxisjaaforer som selvfolgelig kan kjore oss baade ost og vest.
Vi skulle til Chinatown.
Paa forhaand hadde Jon Idir lest at det var her vi kunne finne billig overnatting i byen. Og mens taxisjaaforene brautet om pris og at vi skulle hoppe inn, endte vi opp med aa gaa. Og jammen, det tok ca 5 minutter aa gaa, og det skulle de ha 30 kroner for.. I Malaysia er dette sammenlignbart med at i en stillingsannonse som servitoer observert idag, var lonnen 9 kroner timen!!
Vi sjekket inn, fant et billig hotell (med A/C - luksus!) og sov ut.. Naar vi vaaknet etterpaa var vi plutselig midt i en anen verden. Den tomme gaten vi vandret paa hotelljakt noen timer tidligere var forvantlet til en gryte av mennesker og et av byens storste markeder. Vesker, t-skjorter, sko, klokker og DVD filmer ble solgt paa hver eneste kvadratmeter av denne gaten.. Snakk om forandring!
Dagene her i Kuala Lumpur har faatt oss til den konklusjonen at det er mange fine storbyer her i Asia. Det som gaar igjen er hoye bygninger, travle markeder og liv og leven naermest dognet rundt. Du kan faa kjopt alt i din villeste fantasi, og litt til..
Petronas taarnene var virkelig en godbit, saa den var moro aa faa med seg paa dagtid og kveldstid.
Tar buss til Singapore i morgen (5 timers tur) og blir der i 3 dager for vi setter nesen mot Australias ostkyst og Cairns! Beste hilsner til dere alle!!
To members of Kjellern & F.OE.K.K: Hold six-packen kald!
Treningsnarkomanene mine fra NIH: Hold six-packen intakt!
Kolleger paa Vestre Aker skole: Neste aars kick-off er satt til Kuala Lumpur!
Famlie: Alt bra, vi lever! : D
fredag 5. mars 2010
Ao Nang (Krabi) - Langkawi - Ko Lipe
Ao nang er er liten turistby utenfor det mer kjente Krabi i Thailand.
Selve byen her er ikke det store i seg selv. Turistsjapper paa rekke og rad, en McDonalds og minibanker. Det som gjor Ao Nang til en attraktiv destinasjon er de mange naerliggende oyene like utenfor.
Med regulert baattrafikk var det enkelt aa hoppe paa en av de mange longtailbaatene som putret fram og tilbake dagen lang. Saa etter en dag paa den lokale stranda i Ao Nang, var det nettopp det vi gjorde. Turen gikk til Raileyhalvoya, og Railey beach.
Her finner du fort den indre fred. Med turkis vann, like klart som den lokale spaakonas krystallkule, var det lett aa kaste seg ut aa bade. Tisse i vannet ble tilsvarende fort vanskeligere..
Dagen gikk altsaa til strandliv og bading..
Neste dag var det en ny strand paa programmet - Phra nang cave beach. En tilsvarende vakker strand, men et stort trekkplaster.. Phra Nang cave.. en grotte vannet har skaaret ut over tid.. For nettopp dette er karakteristisk for Thailand, og saelig Krabi provinsen.. De mange steinstoettene du finner staaende i vannet, eller fjellsiden med kalktapper (likner paa istapper) hengende ned.
Jon Idir fikk trumfet gjennom nok en dykketur, saa det neste paa programmet var "superday" 3 ulike dykk, med et vrakdykk (King Cruiser wreck 85m lang, 25m bred) som hoeydepunktet. Moro..
Saa var Jon Idir igjen paa jakt. Oynene loeper rundt paa de ulike plakatene i gaten. I ekte Gullbrekken aand leter han etter det beste tilbudet.. For hva? Jo, for en dagstur ut til Ko Hong Islands.. For dere som ikke har faatt det med dere, saa er det Jon Idir som fungerer som en liten reiseleder. Peiler ut omraadene aa besoeke, og med mindre jeg booker en bungalow alt for langt inn i jungelen, saa er Sonia med paa det meste..
Tilbake til ko Hong.. Dette er en oygruppe ca 45 min baattur fra Ao Nang.. Alle oyene her er fredet, og det er en forholdsvis stiv pris for aa komme seg hit. Saa da var det gull verdt at genene slo inn og reddet dagen.. For ved aa dra paa en arrangert snorkletur, sparte vi penger og en reise hit var innen rekkevidde.
Ko hong skulle vaere en av de lekreste dropsene i godteposen.. og det var det virkelig og.. med Hong lagoon som vaa klare favoritt..
For aa komme hit, maatte baatene kjoere gjennom en 15m bred passasje mellom to smaafjell liggende i vannet. I deres favn fant vi en rolig lagune med krystallklart vann, og fjellsider kledd med gronne traer.. Dette var virkelig paradis..
Men uheldigvis er paradis sjelden noe man faar oppleve alene. Flere baater presset seg gjennom den trange vika, og turister fosset ut.. Vi er bare glad vi kom tidligere enn de andre, saa det var mulig aa holde paa drommen om at det fortsatt finnes noen plasser paa jorda enna som mennesket har latt vaere i fred..
Langkawi er i Malaysia.. Nytt land, nye muligheter tenkte vi. Det var foer vi kom dit.
Her var det rolig. ROLIG! Stranda foltes tom, ikke slik folketom saa du kan vaere alene og ha en strand for deg selv, nei.. mer folkeforlatt.. Paragliding og vannscootere i vannet vitner om at dette er tilrettelagt for de store folkemassene, men her var det lite folk. Og gatene var kun preget av overprisede restauranter og simple turistsjapper.. Ikke mye aa skryte av synes vi..
Hoeydepunktet var nok da vi skulle finne sovested.
Vi ble kjort til guest house omraadet paa oya, og tok bena fatt herfra og vandret fra doer til doer.. Mange guest house var fulle og hadde ikke noe plass, og de som hadde, var virkelig ikke innbydende.. Saa vi var litt spente.. Med til historien hoerer det ogsaa med at vi ble kjent med noen andre backpackere paa baaten hit, saa vi vandret rundt sammen.
Jack og Mari fra irland (det var deres navn) laa noen meter foran oss, og kapret det siste rommet de hadde paa det 5. guest house vi spurte hos. De sa de "beklagde" og syntes litt synd paa oss.. Saa vi gaar videre.. Men vi kommer ikke lenger enn noen meter foer eieren loper etter oss, stopper oss og spor om vi ogsaa ser etter rom. Vi sier ja, og han melder at han har en leilighet som staar ledig, med sofa, TV og DVD spiller, som vi kan faa, til samme pris som et vanlig rom. Etter en uvanlig kort tenkepause sier vi "Ja takk!!"
Ellers var det nye scootereventyr paa Langkawi, og vi fikk ogsaa med oss oyas store attraksjon - taubanen. Den tok deg opp 700 hoydemeter, med fantastisk utsikt over frodige fjellsider og endelost hav..
Vi besluttet etter 4 dager paa Langkawi aa reise tilbake til Thailands territorium, til en liten oy like ved grensa. Ko Lipe. Her er det ikke elektrisitet. Saa du maa klare deg med dagslys fram til kl 18 for da slaar de paa aggregatene, og du kan nyte varer som en vifte eller ha lys uten aa lykke opp utedora naar du gaar paa do..
Her finner du lett roen. Pudderfin sand, klart vann og et rolig tempo. Vi ser dette som en tvist av Phi Phi og Ko Lanta - rolig, smaatt og bilfritt. Bungalowen vaar laa ca 15 meter opp i hoyden fra stranda, med god utsikt over lille lokale "Pattaya beach" hvor vi holdt til.. Og prisen? 120 kroner pr. natt..
tirsdag 16. februar 2010
Phuket - Phi Phi - Koh Lanta
Herlig!
Endelig var vi her. Soer-Thailand! Alle bildene vi har sett og alt vi hadde i hodet foer vi dro til Thailand, var sol, strand og vann. Saa ender vi opp med aa reke rundt i jungelen, klappe tigere og cruise paa wire rundt i tretoppene? Shame on us..
Vel, vi var uansett veldig klare for strandferie paa dette tidspunktet.. Unnskyld at jeg avbryter her, men hvem er "uhyret"?! Han/hun/det har lagt igjen en kommentar her, og alle tankene mine gikk rett til kakemonsteret Erik, min gode venn, med "uhyret, hvem enn du er, vis deg!"
Tilbake til standa..
Vi endte opp paa Patong beach (hoeres litt sleasy ut gjoer det ikke?), som er en populaer destinasjon her paa Phuket. Phuket er slik vi oppfattet det, en stor oy, med flere populaere strender/steder som Karon beach, Patong m.m.. Inntrykket var egentlig som ventet. Turister i mengder, og veldig tilrettelagt med souvenirshops, massasje (med og uten "det lille ekstra") strandstoler med parasoller paa beachen.. Sonia og Jon Idir var som nevnt SULTEFORA paa vann og stand, at vi slukte Patong med agn og soekke, og koste oss max. Det var en flott strand med herlig turkist vann som var tiltettelagt for et slapt badeliv. Altsaa midt i blinken for oss..
Etter 3 dager her, dro vi videre til Phi Phi. (PS: Jon idir fikk til en dykketur til Similian Islands, 3 timer fra Phuket, som er kjent som et av verdens beste steder aa dykke paa. Personlig ble han litt skuffa faktisk, for jeg forventet mer. Kanskje jeg hadde uflaks, men verdens beste skal liksom vaere verdens beste.. men men.. saa en skilpadde da. Det var veldig moro.. : D
Saa til Phi Phi Islands.
Forventningene var ganske hoeye etter rykter om at flere fant paradis her.. Forsteinntrykket var saa som saa. Trange gater, med masse folk, (sikkert 80% svenske - ja helt sant!) og busy, busy, busy..
Standa var faktisk ganske daarlig. Sorry Kine, sorry Camilla, den var litt daarlig. Steinete, langgrunt (du maatte sitte for aa komme under vann med hele kroppen) og ikke noe spesielt i det hele tatt. Det grunne vannet gjorde at vannet var knallvarmt! Det varmeste vannet vi noengang har badet i! sikkert 31 grader eller noe!! Helt vilt. Det likte Idir, ikke Sonia. Sonia vil kjole seg ned, og det gikk faktisk daarlig.. HAHA suckers back in Norway! 31 grader i vannet!! (ikke meninga aa gni det inn slik, maatte bare.. forgive us..)
Vi skulle tilbringe 5 dager her paa den lille oya. Faktisk er ikke oya saa liten i seg selv, men det utbygde feltet er svaert lite, og da er alle folk oppaa hverandre der..
Vi slappet av paa den steinete stranda, tok dagene med ro, meldte oss paa en dykkedag her og, (Jon idir dykka, Sonia snorkla) og hadde ogsaa en full dag med snorkling fra baat. Da dro vi rundt til ulike strender og bukter paa oya for aa snorkle og slappe av. En av disse strendere var Maya bay, stedet det de spilte inn filmen "The beach"..
Forventningene bygger seg nok opp hos dere der hjemme naa ikke sant.. stedet de spilte inn filmen maa jo vaere helt konge tenkte vi.. Det var den daarligste bukta vi stoppa i.. Haha.. ting kan vaere oppskrytt altsaa.. Store fjellsiden dekker stranda og skyggelegger den totalt paa ettermiddagen (naar vi kom), og sammen med lavvannet kom de mange steinene i vannet fram og gjorde det til ekstremsport aa ta seg en dukkert..
Alt i alt sitter vi igjen med inntrykket at Phi Phi er for de unge (svenske?) som kommer for aa feste og kunne si "at de har vaert paa Phi Phi.." Vi dro videre til Koh Lanta etter 5 dager, hvor vi er naa. Og forsteinnrtykket er at dette er mer for oss..
Koh Lanta er 1 1/2 times baattur fra Phi Phi. Her er det ikke saa mye turisme, mer barnefamilier enn festloever. (shit, naa hoeres vi sikkert skikkelig gamle ut..) Vi liker det. Vi bor paa en bungalow resort rett ved stranda, og kan paa 10 sekunder krabbe ut av senga til en ledig hammock (hengekoye) ved strandkanten. det er ikke feil altsaa..
Leide oss scooter idag. Ogsaa her kommer steinene i vannet fram med lavvannet.. Saa en scooter for aa finne stranda for oss var midt i blinken. Sonia har ALDRI kjort for. Sist Idir kjorte brakk han kravebenet. Saa alt laa til rette for en bra tur.
Vi leier scooteren, og maa smaaflaue ta den lange pinefulle turen tilbake til utleiekaren for aa spoerre hvordan man starter.. (flaut..)
Saa var vi igang.. Motoren maler som en katt, og Sonia sier at Jon idir skal prove aa kjore forst, siden han karen ser paa. Jeg retter meg opp i ryggen og tar utfordringen paa strak(?) arm.. *kremt* Den ruller framover, og Idir gliser. 2 sekunder senere ligger stoltheten paa gulvet naar den forste svingen han tar med denne kjerra sender han nesten rett i bakken. Heldigvis var det bare Sonia som saa paa, og et 4 aars langt forhold taaler heldigvis slike flauser.. : D
Naa er det bare aa lukke oynene, og leve deg inn i aa kjenne den varme vinden i haaret, solnedgangen som utspiller seg over havet, mens tusenvis av gresshopper lager bakgrunnslyden som kan skimtes bak malingen fra vaar spreke Honda scooter. Det var herlig..
Vi love Lanta.. Over og ut..
(ps:se ogsaa innlegget Chiang mai)
Chiang Mai
Chiang Mai er en by i Nord Thailand, 12 timers togtur fra Bangkok, eller 1t 10 min med fly, slik vi gjorde..
Selve byen i seg selv er ikke det store og det fantastiske.. Det er omgivelsene folk kommer hit for. Det gjorde vi og. Med julgeltrekking og zip-lining mellom tretoppene, laa alt til rette for en aktiv ferie.
Etter en natt i vaart "fantastiske" rom paa vaart "fantastiske" guest house, hadde vi masse krefter som maatte brukes opp..
Forst ut var zip-liningen ogsaa kalt "flight of the Gibbon". Gibbon er en apeart her nede, og med andre ord, skulle vi vaere aper for en dag, ved aa gli paa lange wire som var festet mellom tretoppene 20-30 meter over bakken. Med klatresele og skikkelig utstyr var dette sikkert og safe, men 30 meter er fortsatt 30 meter, og et sug i magen var ikke til aa unngaa.
Vi fikk paa oss utstyret, ble en etter en sikret opp i wiren og gled av gaarde. Det var moro
: D
Slik vandret vi - rettere sagt gled vi gjennom jungelen fra tretopp til tretopp. Det var ulik avstand og lengde paa disse wirene, og den lengste var paa 120 meter. Enkelte steder skulle vi og rappilere ned (for dere som ikke er saa inn i klatring som min kjaere bestemor Gerd, maa kanskje forklares at dette er aa droppe seg nedover ved hjelp av tauet..) Naar guiden skulle gi oss valuta for pengene valgte han aa sleppe tauet, saa vi floy nedover, for aa bremse og holde oss igjen rett foer bakken.. For oss med testosteronnivaa over 50 var dette veldig moro, men for Sonia, var bare stress og noen smaa taarer piplet fram.. (se bilde 2)
Alt i alt var dette noe nytt og spennende, og for de actionglade er dette aa anbefale..
Saa var det tilbake og en ny natt paa vaart "shelter". Vi fant ut at akkurat dette sovestedet, et saakalt guesthouse, ikke fortjente tittelen guest house, men snarere et "shelter".. Vi ble kjent med noen andre gjester, og de maatte kjope toatellpapir og handkle for det var det ingenting av aa faa. Idir er saapass bestemt at naar naturen kaller, skal porselen vaere porselen, og papir folger kostnadsfritt med.. Og slik gikk det og..
Da var det igjen klart for en ny utflukt. Vi var nok begge litt lei av aa delta paa organiserte turer, med India friskt i minne, og et selvvalgt paafolgende stramt program ogsaa etterpaa. Saa motivasjonen for denne jungeltrekkingen kunne vaert bedre.
Saa var det tid for avreise.
Det forste som skjer er at vi alle deltakerne setter oss inn i bilen som skal hente oss. En ombygd pick up med benker paa hver side bak. Det var smekkfullt. Guiden vaar - en cowboyelskende thai ("killer combination") ble veldig usikker, og matte trippelsjekke at alle disse faktisk skulle med paa akkurat denne 2 dagers/1 natts trekkinga. Og alle skulle med. Dermed kjorte vi avgaarde med bakdora aapen og guiden staaende bak. Vi smilte alle litt til hverandre - for en start.
Etter 5 minutter med kjoring, skjer det plutselig.. BOOM! Sjaafoeren kutter svingen som mamma Gunda (mamma til JI) uten aa lykkes. Guiden vaar "Book" signaliserer at han maa stoppe. Den beskjeden kommer i snegletempo fram, og han stopper etter hvert. Vi lurte alle paa hva som egentlig skjedde foer vi ser guiden vaar loepe av gaarde. 2 minutter etterpaa kommer han mot oss, og hva har han med seg? Hjulkapselen. Vi maatte alle le, tok et bilde, og var enige om at dette var virkelig en kick off start.. (Se bilde 6)
Vi ble kjent paa turen oppover med de andre, og vi saa etter hvert at det var mange trivlige folk med paa tur, og dette kunne bli bra. Saa plutselig bremser vi braatt. Guiden vaar loeper igjen fra bilen. etter 1 minutt kommer han tilbake. Vi hadde mistet noe igjen. Nytt bilde, ny latter, nye vitser.. : D
Selve trekkinga var ikke saa utrolig lang i seg selv. men med 30 grader og hoey luftfuktighet ble de fleste av oss litt grinete paa et tidspunkt. Men redningen var de ulike stoppene ved fossefallene med bademulighet. Skamfullt nok var det her det forste badet for Sonia og Jon Idir skulle finne sted. I Nord Thailand, i jungelen i kaldt vann..
Trekkinga innebar mer enn bare traakking. Det ble elefantridning og bambusflaaterafting. Elefantridninga var veldig bra syntes Jon Idir. I utgangspunktet skal vi alle sitte oppe paa en 2-seter oppe paa ryggen til elefanten. Men i forhold til elefanter og seteplass, var det ett sete for lite. Da maatte en ofre seg - og heller sitte oppe paa nakken og styre elefanten. Idir ofret seg. : D
Helt sjef. Idir the elephantrider. Hadde en liten drom om aa gjore nettopp det - sitte paa en elefant, uten det tullete turistsete paa ryggen. Saa enda en ting aa krysse av paa lista over "things to do.." Genialt.
Bambooraftinga var faktisk ganske okay det og. Kanskje mer romantisk enn utfordrende, men det var ikke bare bare heller naar bakerste mann (dvs Jon Idir store deler av turen) skulle hjelpestyre sammen med guiden som sto foran. Vi sto da oppreist paa denne bambusflaaten og hadde en bambuspinne vi dyttet i evlebunnen med for aa styre.. Ny erfaring, saa det var moro og..
Tenker jeg avslutter der (tok med mange detaljer i aanden til Kine - ingen detalj er uviktig..)
og understeker at paa dette tidspunktet er vi sulteforet paa strand og vann, og vi priste oss lykkelige at den folgende dag gikk turen til Phuket..