Etter en laaaang natt med fly fra Singapore, med mellomlanding i Darwin og 3 timers ventetid fra kl. 01.30-04.30, var det ENDELIG landing i Cairns.
Cairns er en overraskende liten og sjarmerende by nord paa ostkysten av Australia. Her kommer turistene for aa faa naerkontakt med regnskogene og det tropiske aspektet av Australia. Ekstremsport som fallskjermhopping, rafting og dykking er ogsaa populaert. Saa hvorfor var vi her.. ?
For den vaakne leser sitter dere allerede med svaret paa det. For dykking og fallskjerm selvsagt!
Her er ankerpunktet til noe av verdens beste dykking - Great barrier reef.
Men forst maatte vi finne et sovested.
Vi endte opp paa Bohemia resort, litt paa utkanten, men til gjengjeld, veldig fint, koselig og rent. Billigst i bygda er heller ikke noe som trekker ned.. : D
Her sover vi paa dorms, og det er 3 koyesenger (6 senger) paa et rom. Utenfor finner du dusj og toalett. Har faktisk ikke staatt i ko en eneste gang, saa dette er bra.. Sam, frister?
Til dere andre, min gode venn Sam lever paa en studenthybel paa 5 kvm (?), og deler kjokken og et minikjoleskap med 5 andre store karer, og deler ETT toalett med 10 ANDRE!! Tenk litt paa den, 11 voksne menn, 1 dusj, ett toalett, og alle studerer det samme!! Tenk koen!! Som hver dag er en aapningsdag for Elkjop.. Sam, vi er alle imponert..
Saa var det tilbake til dykkinga.
Sonia droppet aa bli med aa snorkle denne gangen, saa Idir dro paa seg Speedoen og satt nesen mot det aapne hav alene. Og baatturen over ut til revert var paa ca 2t.
De sa ifra at det kunne bli "a little bumpy" on the way over. "A LITTLE BUMPY?" Jeg sverger, jeg holdt paa aa stupe ut av baaten flere ganger pga de monsterbolgene som var ute aa gikk.. Glem de bolgene du leker med paa stranda eller naar du koser deg i badekaret hjemme. Her var det flere meter hoye bolger som pisket denne store baaten som badeanda hjemme. Det var HEEELT sinnsykt. Folte seriost at baaten skulle tippe over, og at vi skulle blaase stov av redningsvestene denne dagen..
Saa var vi endelig framme.. ikke et sekund for tidlig..
Naa var det dykking..
Sikten var uheldigvis veldig begrenset, bare 3-5 m sikt framover i vannet.. Saa det la en demper. Men til gjengjeld var dykkestedet helt raatt. Ulike koraller laa tett, men sammen lagde de smaa kanaler vi svomte gjennom, som en grotte.. Vi fant smaa hull i korallene og svomte gjennom og hadde en kjempespennende tid. Glemt (og borte) var fisken, og det var korallsjaktene som boed paa all moroa.
Ved neste dykk bygde forventningene seg opp.. vi saa en skilpadde fra baaten. Hjertet slo litt ekstra, for dette er noe vi alle ville se. Med fortsatt begrenset sikt, var det ikke saa lett aa orientere seg. Jon idir somj var litt mett paa aa se smaafisk som Nemo, tittet hele veien etter noe mer aa se. Saa PLUTSELIG..!! BOOM! Der var den! Med grasiose bevegelse floy den forbi. Og saa stor den var! Den var rett ved siden av meg, og svevde avgaarde. Jeg var dritredd! For dette er noe jeg aldri har sett foer, og den var stor!! Det var en .. ! Manta ray!! Sok det opp paa google bilder!! Se for dere selv!!
Den gikk saa fort forbi at jeg begynte aa svomme etter. Men ded lite sikt saa var det vanskelig. Og saa redd jeg var. Svomme etter et slikt stort dyr naar du nesten ikke ser noe i vannet!! Shit mama! Adrenalinet pumpet. Definitivt den feteste opplevelsen siden fallskjermhoppet noen dager tidligere.. :D
Maa bare si at vi ogsaa saa 2 skilpadder paa dykket, og vi kom saa naer at vi kunne svomme med den og ta paa skjellet deres..! Heelt fantastisk! Den forferdelige baatturen over var glemt..
Ellers gikk dagene her i Cairns til aa slappe av, bade i "lagunen" - et stort badebasseng byen bygde for du kan ikke bade i havet og bruke stranda her.. Pga krokodiller og maneter. They will kill..
Saa fallskjermhoppet..
Hvorfor ikke betale 2000 norske for aa spenne seg fast til en totalt fremmed mann og hoppe ut av et perfekt fungerende fly sammen? Det svaret fant heller ikke vi, og da var det bare aa gjore det.
Etter en sikkerhetsbreifing, fikk vi paa oss utstyret (en seleliknende drakt) og satt oss i smaaflyet sammen med instruktorene. Trang og braakete gaar det sikkert opp for oss hva som skal skje. Jon idir er overraskende rolig mens Sonias nerver ikke bare er til aa ta paa, de er all over! Sonia er en toff jente, og inrommet at pulsen slo fortere hvert minutt siden hun dro VISA-kortet for dette her. men der satt hun, med googles paa ansiktet, fallskjermbukse paa seg og en stor fremmed australer med navn Dave strappet til seg. Fantastisk..
Flyet letter.. BROOOOOMMMMM!!!!!!!!
De lukker dora, og hadde ikke motorlyden vaert saa hoy, ville vi hort hjertet dunke raskt..
Vi letter..
Vi flyr videre oppover..
Og videre..
Og videre..
Der passerte vi skyene..
Der er vi over skyene..
Og der.. Hei, hva skjer naa? Han lukker opp dora til flyet!! Skjer dette virkelig?!!
Jon Idir satt naernmest dora, og faar beskjed om aa sette fottene utenfor ut i det aapne.. !!!!!!
Saa skjer det, tyngdekraften kicker inn, og swooooossssh! Vi er i FRITT FALL!!!!!!!!
SWOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOSSSH!!!!!!!!!!!!!!!! Sinnsykt! Mens Jon Idir feier nedover gjennom skyene i en hastighet opp til 230 km?t sitter Sonia ennaa paa flyet, og har sett sin kjaere falle mot jorda. Nervene hennes kunne ikke faatt mer overload.. Og naa var det hennes tur til aa hoppe.
Der gaar hun! SWOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOSSH!!!!!!!
Hun feier nedover med blandede folelser. Stressa, og liker ikke folelsen aa falle, og etter 60 lange sekunder drar Dave i snora.. Fallskjermen aapner seg. Sonia og Jon Idir er naa i lufta, og glir rolig nedover. Nervene til Sonia senker seg.. Litt.. Bare litt.. Jon Idir koser seg.. Mye.. Ganske mye..
Sonia treffer bakken.. Sonia kysser bakken.. Sonia lever.. Sonia er lykkelig.. Sonia skjelver..
en blanding av skrekk og fryd var det definitivt aa hoppe fra 14 000 fot.. Vi maa vel bare ty til Nike sitt eget slagord om dette her.. "Just do it!"
Beste hilsner fra Australia - Cairns!
Cairns er en overraskende liten og sjarmerende by nord paa ostkysten av Australia. Her kommer turistene for aa faa naerkontakt med regnskogene og det tropiske aspektet av Australia. Ekstremsport som fallskjermhopping, rafting og dykking er ogsaa populaert. Saa hvorfor var vi her.. ?
For den vaakne leser sitter dere allerede med svaret paa det. For dykking og fallskjerm selvsagt!
Her er ankerpunktet til noe av verdens beste dykking - Great barrier reef.
Men forst maatte vi finne et sovested.
Vi endte opp paa Bohemia resort, litt paa utkanten, men til gjengjeld, veldig fint, koselig og rent. Billigst i bygda er heller ikke noe som trekker ned.. : D
Her sover vi paa dorms, og det er 3 koyesenger (6 senger) paa et rom. Utenfor finner du dusj og toalett. Har faktisk ikke staatt i ko en eneste gang, saa dette er bra.. Sam, frister?
Til dere andre, min gode venn Sam lever paa en studenthybel paa 5 kvm (?), og deler kjokken og et minikjoleskap med 5 andre store karer, og deler ETT toalett med 10 ANDRE!! Tenk litt paa den, 11 voksne menn, 1 dusj, ett toalett, og alle studerer det samme!! Tenk koen!! Som hver dag er en aapningsdag for Elkjop.. Sam, vi er alle imponert..
Saa var det tilbake til dykkinga.
Sonia droppet aa bli med aa snorkle denne gangen, saa Idir dro paa seg Speedoen og satt nesen mot det aapne hav alene. Og baatturen over ut til revert var paa ca 2t.
De sa ifra at det kunne bli "a little bumpy" on the way over. "A LITTLE BUMPY?" Jeg sverger, jeg holdt paa aa stupe ut av baaten flere ganger pga de monsterbolgene som var ute aa gikk.. Glem de bolgene du leker med paa stranda eller naar du koser deg i badekaret hjemme. Her var det flere meter hoye bolger som pisket denne store baaten som badeanda hjemme. Det var HEEELT sinnsykt. Folte seriost at baaten skulle tippe over, og at vi skulle blaase stov av redningsvestene denne dagen..
Saa var vi endelig framme.. ikke et sekund for tidlig..
Naa var det dykking..
Sikten var uheldigvis veldig begrenset, bare 3-5 m sikt framover i vannet.. Saa det la en demper. Men til gjengjeld var dykkestedet helt raatt. Ulike koraller laa tett, men sammen lagde de smaa kanaler vi svomte gjennom, som en grotte.. Vi fant smaa hull i korallene og svomte gjennom og hadde en kjempespennende tid. Glemt (og borte) var fisken, og det var korallsjaktene som boed paa all moroa.
Ved neste dykk bygde forventningene seg opp.. vi saa en skilpadde fra baaten. Hjertet slo litt ekstra, for dette er noe vi alle ville se. Med fortsatt begrenset sikt, var det ikke saa lett aa orientere seg. Jon idir somj var litt mett paa aa se smaafisk som Nemo, tittet hele veien etter noe mer aa se. Saa PLUTSELIG..!! BOOM! Der var den! Med grasiose bevegelse floy den forbi. Og saa stor den var! Den var rett ved siden av meg, og svevde avgaarde. Jeg var dritredd! For dette er noe jeg aldri har sett foer, og den var stor!! Det var en .. ! Manta ray!! Sok det opp paa google bilder!! Se for dere selv!!
Den gikk saa fort forbi at jeg begynte aa svomme etter. Men ded lite sikt saa var det vanskelig. Og saa redd jeg var. Svomme etter et slikt stort dyr naar du nesten ikke ser noe i vannet!! Shit mama! Adrenalinet pumpet. Definitivt den feteste opplevelsen siden fallskjermhoppet noen dager tidligere.. :D
Maa bare si at vi ogsaa saa 2 skilpadder paa dykket, og vi kom saa naer at vi kunne svomme med den og ta paa skjellet deres..! Heelt fantastisk! Den forferdelige baatturen over var glemt..
Ellers gikk dagene her i Cairns til aa slappe av, bade i "lagunen" - et stort badebasseng byen bygde for du kan ikke bade i havet og bruke stranda her.. Pga krokodiller og maneter. They will kill..
Saa fallskjermhoppet..
Hvorfor ikke betale 2000 norske for aa spenne seg fast til en totalt fremmed mann og hoppe ut av et perfekt fungerende fly sammen? Det svaret fant heller ikke vi, og da var det bare aa gjore det.
Etter en sikkerhetsbreifing, fikk vi paa oss utstyret (en seleliknende drakt) og satt oss i smaaflyet sammen med instruktorene. Trang og braakete gaar det sikkert opp for oss hva som skal skje. Jon idir er overraskende rolig mens Sonias nerver ikke bare er til aa ta paa, de er all over! Sonia er en toff jente, og inrommet at pulsen slo fortere hvert minutt siden hun dro VISA-kortet for dette her. men der satt hun, med googles paa ansiktet, fallskjermbukse paa seg og en stor fremmed australer med navn Dave strappet til seg. Fantastisk..
Flyet letter.. BROOOOOMMMMM!!!!!!!!
De lukker dora, og hadde ikke motorlyden vaert saa hoy, ville vi hort hjertet dunke raskt..
Vi letter..
Vi flyr videre oppover..
Og videre..
Og videre..
Der passerte vi skyene..
Der er vi over skyene..
Og der.. Hei, hva skjer naa? Han lukker opp dora til flyet!! Skjer dette virkelig?!!
Jon Idir satt naernmest dora, og faar beskjed om aa sette fottene utenfor ut i det aapne.. !!!!!!
Saa skjer det, tyngdekraften kicker inn, og swooooossssh! Vi er i FRITT FALL!!!!!!!!
SWOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOSSSH!!!!!!!!!!!!!!!! Sinnsykt! Mens Jon Idir feier nedover gjennom skyene i en hastighet opp til 230 km?t sitter Sonia ennaa paa flyet, og har sett sin kjaere falle mot jorda. Nervene hennes kunne ikke faatt mer overload.. Og naa var det hennes tur til aa hoppe.
Der gaar hun! SWOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOSSH!!!!!!!
Hun feier nedover med blandede folelser. Stressa, og liker ikke folelsen aa falle, og etter 60 lange sekunder drar Dave i snora.. Fallskjermen aapner seg. Sonia og Jon Idir er naa i lufta, og glir rolig nedover. Nervene til Sonia senker seg.. Litt.. Bare litt.. Jon Idir koser seg.. Mye.. Ganske mye..
Sonia treffer bakken.. Sonia kysser bakken.. Sonia lever.. Sonia er lykkelig.. Sonia skjelver..
en blanding av skrekk og fryd var det definitivt aa hoppe fra 14 000 fot.. Vi maa vel bare ty til Nike sitt eget slagord om dette her.. "Just do it!"
Beste hilsner fra Australia - Cairns!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar